- Når frykten skriker høyt -

Himmeltind

Å stå i din egen kjerne – selv når frykten skriker høyt

Det finnes en stille kraft i oss alle. En essens som ikke lar seg forklare med ord eller plassere i en boks. Den bor dypt i kroppen, i hjertet, i ryggmargen. Den er ikke alltid logisk, men alltid sann. Jeg kaller det din kode – din unike frekvens. Det er denne frekvensen du vibrerer på, som lyser sterkest når du tør å være deg selv fullt og helt, også når det gjør vondt.

Men å være seg selv – virkelig være det – er ikke alltid lett. For det krever mot å stå i lyset sitt. Det vekker ofte alt det gamle som har lært oss at det er tryggere å gjøre seg liten. Stemmer fra fortiden som sier: «Hva tror du at du er?», «Du tar for stor plass», eller den stille, gnagende frykten for hva andre vil tenke.

Jeg vet hvordan det føles. Den indre skjelvingen når man skal dele noe ekte. Når hjertet banker hardt fordi du vet du skal si noe sant – og du vet det er risiko for at noen ikke forstår deg. For kanskje blir du misforstått. Kanskje kommer det kritikk. Kanskje noen hvisker noe stygt bak ryggen din. Eller kanskje – og dette er det skumleste – de ser deg, og du må stå i det lyset du egentlig lengter etter.

Likevel – vi kan ikke la frykten styre. Ikke hvis vi skal leve sant.

Min erfaring, både som advokat, healer, yogalærer og menneske, er at det å være synlig i vår sannhet ikke først og fremst handler om perfeksjon eller trygghet. Det handler om tilstedeværelse. Om å komme hjem til kroppen, pusten og til naturen – igjen og igjen. Og la det være nok. Det handler om å stole på at det du har i deg er verdifullt, selv før det anerkjennes av noen andre.

Det er derfor jeg skapte Himmeltind – ikke som en fasit eller sannhetsbærer, men som en fyrlykt - en veiviser. Et sted hvor du kan komme nærmere din egen kjerne, din egen indre visdom. Et rom for deg som kjenner at du er mer enn det du har blitt fortalt. Et rom for deg som er klar for å huske hvem du er – under alt.

Kraften i deg er ikke forbeholdt når livet er i balanse og alt er perfekt. For finnes det noen gang et punkt der man oppnår nettopp det - full perfeksjon? Kraften finnes der når det stormer. Når du kjenner at du rister skikkelig i grunnvollene. Når du tør å være synlig, selv med frykten som følgesvenn. Det er når du står i ditt mest sårbare, ekte og ærlige skinn, at verden ser nettopp deg. Det er også da - når du vibrerer på denne frekvensen - at du møter dine likesinnede, dine sjelevenner, de menneskene som forstår deg og er din "crowd".

Så kanskje det ikke handler om å være fryktløs. Kanskje det handler om å være modig. Om å være sann. Om å være deg.

Og kanskje er det akkurat det verden trenger nå.

Med varme,

Anne